Over: -en uhøytidelig teseremoni i koronatid, med fravær av ro, orden og konsentrasjon.
Den japanske teseremonien
Å drikke te for en japaner har en spesiell betydning utover det å drikke teen. Blant annet benytter de seg av elementer fra det eldgamle ritualet som teseremonien er. Men denne japanske kulturarven, med alle sine strenge regler og fremgangsmåter, praktiseres også i stor utstrekning i sin fullstendige form. I den videregående skolen finner man for eksempel opplæring i teseremonien som et av valgfagene. For å kunne bli en god temester (den som leder seremonien), kreves nemlig mye øvelse, og nøye kjennskap til ritualet. Foruten at teseremonien utøves i hjemmene, og ev. andre steder, praktiseres den også i de japanske tehusene. Man går inn gjennom en lav dør, og rommet som er lite, er veldig strengt oppbygd.
En japaner har beskrevet teseremonien som “et påskudd for å dyrke renhet og raffinement.” Å drikke teen er altså bare en liten del av seremonien. I rommet er det en stråmatte å sitte på (tatami), en vase med blomster, tøyservietter som brettes åtte ganger (øst, vest, nord, sør, himmel, jord, ild og vann), en gryte å koke vann i, tekopper å drikke av, skje, øse, visp av bambus, og en krukke med lokk til å oppbevare teen i. man velger blant annet kopper og drakter etter årstiden, koppene og skålene er bevisst ulike; noe nytt, noe er arvegods, og noe skal nytes utelukkende på grunn av sin form. teen er et grønt, bittert brygg som vispes til det skummer lett, og drikkes langsomt og andektig.
Hos japanerne eksisterer en respekt for bruksgjenstander, og dette kommer sterkt til uttrykk gjennom teseremonien.
Stillheten og konsentrasjonen gjennom det å sitte ned og nyte, ved først å ta imot teen fra temesteren, dernest se og kjenne på koppen. Videre å betrakte; fargen og skummet på toppen, teen som med letthet er blitt vispet med bambusvispen. Elegansen og flyten i måten det hele gjøres på. Smake. Nyte. Siden alt er så enkelt, drukner ikke de ulike elementene i hverandre. Materialet er så rent i seg selv, og de ulike gjenstandene blir tydelige og gis en egen verdi.
Denne regelbundne teseremonien har sitt utspring i zenbuddhismen, en av de dominerende retningene innen japansk buddhisme, som i særlig grad betoner en umiddelbar og intuitiv opplevelse av tilværelsens sanne virkelighet, ved hjelp av bestemte meditative og andre teknikker. (kilde: egen hovedfagsrapport 2004 og aschehoug og gyldendal, 1998) Teseremonien er en opplevelse og et ritual preget av høytidelighet. Tankene går med i det å være tilstede der og da, ved å rette oppmerksomheten mot handlingene. En opplevelse av noe repeterende og meditativt. Denne gjentagelsen skaper en sinnsro som forsterkes ved at teseremonien utøves gjentatte ganger, og gjennom repetisjonen lærer man seg å kjenne handlingene godt.
Innenfor andre seremonier og/eller religioner, finner man også bevisst bruk av gjentagelse, repetisjon og rytme, slik oppnår man en slags meditativ tilstand, uavhengig av annen hensikt og målsetting. Eksempelvis katolikkenes klosterliv med bønner og ritualer.