I dag har jeg bladd litt i min egen hovedfagsrapport fra kunsthøgskolen, (uteksaminert januar 2004). Under fascinasjoner, skriver jeg om wabi, sabi og ma. I dagens innlegg vil jeg dele litt fra dette kapittelet.
Jeg opplever at disse tre begrepene har relevans til tiden vi nå er inne i. Spesielt ma, men også wabi og sabi fikk meg til å spinne videre inn i en tankerekke.
Ma betyr en pause, et mellomrom, et øyeblikk av stillstand
Wabi, sabi og ma
Innenfor den klassiske japanske estetikken finner man tre begrep som stadig går igjen; wabi, sabi og ma. “Wabi er blitt kalt den kultiverte fattigdom eller estetisk asketisme. Det er også oversatt til barsk skjønnhet; Vakkert i all elendigheten: Enkelt og vakkert. Fattig og vakkert. Egenskaper som er knyttet til wabi-begrepet er beskjeden, uregelmessig, kontrastering, asymmetri og det enkle. Sabi er i slekt med begrepet wabi, og dekker den patina og kvalitet som alder gir. Opprinnelig betyr sabi rust, men det betyr også ensomhet.
Wabi-sabi-begrepet beskriver den vesentlige essensen i klassisk, japansk estetikk. Et lite skrin, en sprukket mugge, eller en en gammel arbeidsjakke vil i tillegg til seg selv, vise skjønneten ved det beskjedne, ydmyke og det uvanlige i en ting.
MA - et ytterst lite intervall av uendelighet
Ma betyr en pause, et mellomrom, et øyeblikk av stillstand. Det er et ord som inneholder både avstand, tid og rom, og som beskriver distansen mellom to punkter, mellomrommet, og stillheten mellom to lyder, en subjektiv tid. Begge innebærer tomhet. Ifølge japansk estetikk har denne tomheten en egenverdi, og det tomme skal nytes. Det ansees å være en estetisk kraft og et kunstnerisk uttrykk. Begrepet ma oppstod fordi det var absolutt nødvendig å kunne holde distanse i menneskelige relasjoner; de som ignorerte dette kaltes for manuke, (den som savner distanse). På denne måten ble ma innført, og det er fremdeles anvendt vidt og bredt i ulike aspekter av japansk liv, men oppleves kanskje aller sterkest i en steinhage, eller i en teseremoni, der materialfølelsen er spesielt påtagelig. I disse rommene hersker alltid en ro som omslutter mennesket og skjerper sansene.
Ma er blitt betraktet som en slags grunnvoll i japansk liv. Derfor omtales arkitektur, kunst, musikk og drama som ma-kunst. I teateret sees dette ved at bevegelsen fryses, for så å gå videre. I musikken er det tausheten, og i dansen stillheten foran bevegelsen. I billedkunsten har tomrommet mellom formene større oppmerksomhet enn selve formene. Et eksempel er tekstilkunstneren Koji Takaki sitt arbeid Ma, hvor han ønsker å vise det usynlige.
Koji Takaki sitt arbeid Ma,